Gustave Caillebotte

Teliz mal Wikipedia.
Gustave Caillebotte
1848-1894
Francaf lingesik

Blirizva[betara | va krent betá]

Lingesik is fukorlasik is grustasik va litevaf lizor[betara | va krent betá]

Gerd ke Caillebotte pilkot koe Yerres

Gustave Caillebotte koe erbakirafa anameda koblir. Yasafa tufa di nover da ine va tudonana tegisaca remi blira nuyon ronaratar : lingeropa, totara, vegedura va tota, grefamuca. Martial Caillebotte gadikye ( 1799-1874 ) doleson va dualt pu ervolia ke Napoléon III al tukulawer. Bak 1860 va pilkotap koe Yerres dota arte 20 km- vagetalte Paris urlicker. Bat cuisaf pilkot di tir sardafa fuda ke Gustave ise va konaka trutca va patectoy dem yasaf bewik nekitir.

Vawa koe Napoli

Gustave va René is Martial toloye berikye dikir, is Alfred mialaberikye vanpitise gertik. Inaf reilaf vayarugal koe Louis-le-Grand olda ke Paris dilizer. Azon va rokopafa vayara denfir aze va gelfa bak 1870 seotar. Milugale toz linger. Va lingexo ke Léon Bonnat ( 1833-1922 ) denfir. Inafa lingesa griva jupar da koe Italia bak 1872 koyar. Diretandon va Yambakotla ke Paris denfir voxen bak tanda anton zavzagir. Awalkera ke gadikye bak 1874 edje Gustave anton tir tol-san-tevdafe, batcoba nover da ine va erodafa tufa konoler ise va lingeropa meabdikerelenon gan kazafa tegira rotektudar. Banugale, va jontik brevizam va pilkot is gola ke Yerres linger, is dere geltrevafa nakila dum Landesik va myeza ( 1875 ). Va bata trutca den bontay atoer voxe zo vewar kiren watsa vas dodelikafa kobara zo krupter da me tir bagaliafa gu tigira koe yambafa redura.

Nuda ke Paris. Muvasaz

Caillebotte bam gu liteva va int loloon vodjur. Va litevafa divnedira ke 1876 az 1877 az 1879 az 1880 az 1882 paker ise miv zegason va grustara va divnedira va litevaf lizor fukorlason pomar. Bata pomara tiyir tciamafa kiren litevik meinde tiyid grustasik, voldum Caillebotte belcon tise katcalaf yambik is grustasikany. Va trutca bas Monet is Pissarro is Degas is Renoir is Manet luster, i bas lingesik godoles ta blidara. Va burkaf dotay batkane tadler aze ba awalkera pu soka iskematar. Mali 1876, moi muluftera ke René berikye, Gustave Caillebotte va bafela dem bata iskemara kridjover. Bata trutca koe Orsay tcilaxe ke Paris re tigid.

Matelamiduxo, Petit Gennevilliers

Radimi awalkera ke gadikya bak 1878, Gustave is Martial berikye va pilkot ke Yerres is kodia koe Paris tisa yasafa oga doled. Bak 1880, Caillebotte va pilkot koe Petit-Gennevilliers pilkot kene Seine bost lente Argenteuil luster. Va litevik jontikviele di emuder numen lan koe matela is pokexo di linged. Gustave Caillebotte gu dotapirdotik ke Gennevilliers bak 1888 zo libur nume nope intafi rali va tegirapa playon gu bati fli voker.

Bak 1886, Paul Durand-Ruel va divnedirapa dem 300 trutca koe New York grustar, i va divnedira ta razdara va litevik koe Tanarasokeem. Sanoya trutca ke Caillebotte zo narad. Lingeropa ke Caillebotte va progera ke amerikik videter kore ine gu toleemaf lingesik di zo torigir.

Kramta

Caillebotte meviele al kurer voxe tici blira do lane Charlotte Berthier al blir. Inafa bafela razdayar da inaf yoltack tiyir Anne-Marie Hagen kobliyis bak 1858 koe Paris.

Bak toleaksat ke 1894 koe intafa matela ke Petit-Gennevilliers ve fentakoler. Me lajugriakoler numen rizmyalara gepoyter. Sedme konaka klita to keravetolafa walta nuve ve tiyir. Ba 21 ke toleaksat mulufter aze koe Père-Lachaise awalkikxo zo kotawayar. Feleem va inafa awalkera kroasiyir, kimbason va yorda ke Caillebotte vanmiae litevikeem :

« Oluyafe is gedelafe Caillebotte va sin rusunon vebayar. Va sinaf fitc albayar, pesteyer yartese do sin gu milyona yambafa jugemera, ise krafiayar da va sin gu divzvakara opelon govepomayar, ike ware lokiewon govenoveyer enide sin va intaf grabomeem di kotaskiyid, nedison pu saneg va sinafa voda nekev mil saneg is vakoreem. Neken va to batcoba opelon is voldaxidon askiyir, me fukorlason vox ton palikany. Konak savsaf nik isu vebanik va inaf breg me tcokeyed, to rotir me funeson va ine. »

Iskemara pu soka[betara | va krent betá]

Gustave Caillebotte va intaf trutcaf dotay dem 67 grabom ke Manet is Monet is Renoir [1] is Degas is Cézanne is Sisley is Pissarro pu soka iskemayar. Bafela tuelimar da trutca koe Luxembourg tcilaxe azu Louvre zo govideted. Caillebotte dere bazer da abdi konedira va bat trutceem lan ugal vode zo goker enide saneg di konaler. Nekev pumbara ke Yambaf Cultim malyedas va manyon lingeks gu mebagaliuca mu vedeyafa tcila, iskemara gan soka zo kevnaleyer. Voxen gracisa darka koe Luxembourg tcilaxe jupayar da 38 trutca gan soka anton zo kagiyid, solve arak di vanpiyir digiks ke Martial berikye ke Gustave. Trutceem bak 1897 pu saneg zo atoeyer. Bak 1925 den Louvre tcila zo arbureyer, aze bak 1986 den Orsay tcila.

Jonkaf fitc ke Gustave Caillebotte[betara | va krent betá]

Totura

Valey intyona ura va lingeropa is dotayera is fukorlara va litevik, Caillebotte dere tiyir elusik va wiltotara is matelamidura is gredotayera. Totaruti male Engla va francaf glastikeem mali acku ke XIX-eafa decemda levrotir. Do Martial berikye, Gustave Caillebotte moe Seine bost is Yerres kuksa totuyur. Vanpiyir bewik az ikagadesik va Wilttotarus Rijay ke Paris tigis koe Argenteuil. Azon, poke intaf pilkot ke Petit-Gennevilliers kene Seine bost lente Argenteuil, va totiaxo reduyur ise va jontika totafa teza zovdayar ise va konaka tota dace vegeduyur. Va konaka wilttotarafa graba miv wayar.

Matelamidusik

Caillebotte dere tiyir matelamidusik koe yasaf pilkot ke Yerres az mona ke Petit-Gennevilliers dadisa va matelapa is durni. Va balemoy matelamidusik uneyer ise va dotay dem biarla digiyir. Monet vaon pirdadayar viele va intafa matela koe Giverny reduyur

Bak jotugal, Gustave is Martial berikye va dotayap dem gre al tadleyed. In pu britanik ika dropo ba kurera ke Martial zo doleyer. Re tir ki ke gretcila ke British Museum koe London.

Grabomeem[betara | va krent betá]

Landesik va myeza

Lingeropa ke Caillebotte taneon tir ke geltrevaf lizor. Voxen lingesik va watsa kou widavafe tame, solve jontik geltrevik turestan gan Barbizon serna va biraf ok tawadayaf patectoy gogolayad. Inafa mana losposafa trutca, i Landesik va myeza ( 1875 ) va kobas dodelik kaatoer, i va watsa banugale ware riapafa nek grupemena. Koe Germana, Adolph Menzel va Meltusiko trutca miltandon lingeyer. Caillebotte tir vartafe gu inyon estobas wiks. Va widavaf wiks male egem ke bedablo pilkovon albar, dum Yikye keve dilk trutca ( 1875 ).

Solve tana watsapa ke litevikeem tiyir fakeduca, ton disukexa ik widavafa jora ok kakevera koe voltaxe ok zazda, pune Caillebotte va antuca ke ayik koe widavapa. Dace loviele va intafa yasa linger, pune kot korik va ant intafa tegira mukotar.

Miafizestura

Mali 1877/1878, Caillebotte tir ke litevikeem numen inaf martig towapar. Inafa gasitafa lingerinda is awiafa zovdara ke tozugal joke roidasina skurinda is divrozara va tazuk is afi kan kevaykara va kseva griawid : Mona koe Argenteuil ( 1883 ). Inaf ukeem tuaftawer isen tazuk solelawed, vox me lion dam Monet. Caillebotte va pistolera me akladar nume va engeltrafa lebaca relvasa va meka mekotunaca ke alto volgubeon rowarzer : Lebikya moe ilava ( 1880 ). Voxen dalafa watsa ke ban ugal vas patectoy is tota moe kuksa is konaka yalestaca is delt moekote ruldar.

Lebikya moe ilava

Gustave Caillebotte me folkiyir lingenyesik neke tiyir. Ton glastapik va lingeropa elon ruer, voxe grustanon is kuranon is fitcon ur nume va tela logijafa vwa zomer. Torigiyine wetce toleemaf lingesik gan jontik malyopasik, kali tena ke XX-eafa decemda koe Europa zo vulkupuyur. Wetce zolonaf geltrevaf lingesik ke XIX-eafa decemda koe yambizva resareon krulder.

Dere rupec[betara | va krent betá]

Trutceem ke Caillebotte

Stragela[betara | va krent betá]

  • (fr) Balanda, Marie-Josèphe de. Gustave Caillebotte : la vie, la technique, l’œuvre peint, Lausanne, éditions Edita, 1988.
  • (fr) Berhaut, Marie. Gustave Caillebotte: Catalogue raisonné des peintures et pastels. Paris: Wildenstein Institute, 1994.
  • (en) Broude, Norma. Gustave Caillebotte and the Fashioning of Identity in Impressionist Paris. New Brunswick, New Jersey: Rutgers University Press, 2002.
  • (en) Charles, Daniel; Fonsmark, Anne-Birgitte; Hansen, Dorothee; Hedin, Gry; Thomson, Richard (2008). Gustave Caillebotte. Ed. Hatje Cantz. 2008
  • (fr) Darragon, Éric. Caillebotte, Paris, Flammarion, 1994.
  • (en) Distel, Anne. Gustave Caillebotte: The Unknown Impressionist. London: The Royal Academy of Arts, London, 1996.
  • (fr) Guegan, Stéphane. L’ABCdaire de Caillebotte, Paris, Flammarion, 1994.
  • (en) Varnedoe, Kirk. Gustave Caillebotte. New Haven: Yale University Press, 1987. ISBN 0-300-03722-8
  • (fr) Vinciguerra, Marjorie. Gustave Caillebotte, collectionneur au cœur de l'impressionnisme, Université Paris Ouest-La Défense, 2009-2010
  • (en) Wittmer, Pierre. Caillebotte and His Garden at Yerres. New York: Harry N. Abrams, Inc., 1991.

Ara vuestexa[betara | va krent betá]

  1. Stragat : Sirta koe Galette sukarnBal au moulin de la Galette )