B- Traven

Teliz mal Wikipedia.
B- Traven
1882-1969

B- Traven : « Suterotafa welima. Grupen wetce mon bar-sanoya rolafa pilkoma is tevoy stetan vedeyot. » Tire, sutesik va bulafa vartuca kiewagiyir.

Blirizva[betara | va krent betá]

Yolt vas B. Traven bak 1924 koe Mexika taneatomon awir. Faves olkik dare al tir Ret Marut, i wenyusik blis koe Germana, blodaf gu arotievafa virda koe München teni Taneafa Tamavageja. Lanzayan gu awalk bak 1919 nope tegireva, va patecta titi 1920-e sanda lajubulur. Yolt ke Ret Marut abdi 1907 melize zo miwar, numen blirizvopik me lajugotuyud lizu inaf buresik tiyir xantaf. Inafa sokesa liwa koe Ohrdruf evlon gu 1908 va koblira koe San Francisco bak 1902 bazer ( savseluxaxeem ke bana widava bak 1906 anteyaweyer ). Bak 1912, ara sokesa liwa koe Düsseldorf miwar da Marut tir ke britanaf vedeyot. Bak 1917 koe München wetce amerikaf wideyik zo koverter. Mekara cenka icde inafa xanta krulder.

Tire Traven va bula kotkane voltekayar. Koe Mexika kan konak ikayolt bliyir ise sanegayar : kan B- Traven tire vox dere Traven Torsvan ok Hal Croves. Va B- eltay abdi yolt vol djupebuyur ise va afigasutesiki yategayar. Kan germanava nelkon suteyer neke dun jupayar da bevulayar englik ok amerikik ok dile skandinavik, ise remi blirugal va germanafa xanta meuyur, rotir kivason va divzurtera. Mafelasik va inaf grabomeem va tele ayikye abdi Traven lasukosmayad ise lasupebuyud dume va int preyutayar : siluksilukon tiyir volmwedaf nazbeik ke Wilhelm II ik taneagadesik ke Mexika ik Jack London ik Arthur Cravan ok dace yolt mastus va lospa... Adre felusik is kotlik va izgaxo lakoafiyid. Va mecoba abdi 1907 icde ayik tiyis B- Traven grupet. Blira ke Ret Marut lokiewon zo gruper. Luxe tela ke Travan koe Mexika, cenkaklita icdeon aultoved.

Bak 1907 Marut koe Germana kle tigir. Grupensen wenyusik, tir bewik ke wenyasistu exulesu va patecta. Koe Düsseldorf konakedje soker aze va München bak 1915 koirubar. Keni inafa wenyusa tegira, koe yona virda va konak berpotam kiewatcansaf sanegar. Bak 1916 kan Richard Maurhut yolt va abrotcaf berpotam yoltkiraf gu An das Fraülein von S... dene J- Mermet piskusik sanegar. Rotir bat Mermet yolt va Irene Mermet tis inafa yerumanikya kali titike 1920-e sanda palser. Bak lerdeaksat ke 1917, taneaf otuk ke Der Ziegelbrenner virda volmiv sanegar ise va telizeem suter. Kom en tir tizaf, i to tel ke arotievik is aktomasik. Balem-sanoy otuk ton mebelaf armor kali 1921 di zo sanegad.

Ba 08/11/1918 dodelaf pirdot ke München va sokasane etimar. Titi direfa tanda, Marut va urayasi fli koe warzafe bowere kereler. Sedielafe Pirdotafe Sokasane ke Bayerna ba 01/05/1919 griawir. Sopeyen az awalklanzayan, Marut soe lajupotcer. Tubirgotawer ; trakut da koe gola ke Köln va int konakedje di palser. Bak anyusteaksat ke 1923, ko London lajukallapir. Koeon meverton tigir nume bak santaneaksat zo koflintar. Bak toleaksat ke 1924 zo tunuyar aze ta pilkomodara wetce amerikaf wideyik giopon sugar. Inaf yolt moe remlapisa vexala ke norgafa tota van Tenerife awir voxe al zo trider. Kas Marut kan ar yolt al segur enide va ardial divvawar ? Oke kas va ara tota al rundanyar ? Mekane rotikatcut.

Bak idulugal ko Mexika artlapir, i ko patecta titisa zikexa ke lo askitin grabom. Koe Tampico yolton gu Traven Torsvan blir, ise wetce vielik ape kobar ise va erbafe argepe levgar. Rotir gu Irene Mermet konakedje zo dositar larde koe Tanarasokeem direkeon soker lize va aluteik di yerumar. Yolton gu Traven Torsvan is B- Traven, va jontik teliz isu berpotam pu amerikafa fela iku germanafa stakser.

Bak 1925, okilik ke Vorwärts virda va in pu Ernst Preczang gadesik va Büchergilde Gutenberg piskusu sistu juiker. Notafa skeda pendewed neke sin va sint meviele di kakeved. Bak 1926, Büchergilde sistu va Das TotenschiffTacedafa tota ) sanegar, i va berpot davon kiewatcaf, az va Der Wobbly. Bak mila tanda, sutesik ko Mexico koirubar lize va gruadikeem di nobar, tulon paskaleson va Diego Rivera.

Kiewatca ke yon taneaf berpot nover da in va sutera is vayara va mexikaf seltay benelon rotektudar. Yolton gu Torsvan ( is va int gu norgaf vedeyot dakteson ) bak 1926 va rawopafa brinuga ko Chiapas gola paker. Mali 1927 kali 1929 va tavera va mexikaf seltay is espanava koe kotla ke Mexico tcoker. Va Der Schatz der Sierra Madre berpot ( Jwa ke Sierra Madre jaka ) bak 1927 az Land des Frühlings koyaranega yunkeyena gu afigasuteks bak 1928 is Der Busch berpotamak sanegar ; bak 1929 Die Brücke im Dschungel berpot ( Za koe wuka ) isu Die weiße RoseBatakafa raltada ) zo sanegad.

Traven va El Parque Cachú poke Acapulco bak 1930 koirubar. Bak yona direfa tanda do María de la Luz Martínez gedis va voltaxe blir. Ko wuka nobon mallapir ise ko Tanarasokeem dile lapir lize va psol ta stedara va severo seotar. Mali 1931 kali 1940 va tevoy berpot ke « Doca ke sladua », sanegar.

Radimi korotira ke Nazi pako koe Germana is kopoura va intaf grabomeem, is gotrasison va warzaf saneg, Traven va Tanarasokeem dulaper. Va intyon berpot miv kalenglavar, fabdumuson is koplekuson va lanyona vonera is betason va jontika pinta. Kore dile espur da englavaf siatos co tir xantaf, pune malyopasik tid tanboyaf ise va abdiuca ke tel germanavaf siatos ruyed.

Bak 1940 suterotik va Esperanza López Mateos kakever, i va berikya ke Adolfo titiso taneagadesik ke sokasane ke Mexika. Va inyon suteks malenglavason kalespanavar ise vanpir inaf suteptik isu kaatoesik. Banvielu Traven va elpatopa dulaper, suteson va jontik nios ta zalera va intyon suterot.

Bak 1947 John Huston va Jwa ke Sierra Madre jaka toz furender. Traven pu in va int yolton gu Hal Croves atoer ise espur da tir kaatoesik va suterotik. Tori furendera ika safteon decemoy dollar talolk zo seger. Kaliapon jontika kevudara koe amerikafa ok mexikafa ok europafa fela icde pilkoma ke Traven sokid. Teliz zo sanegad voxen Hal Croves zibur, meuson da tir Traven. Soe bak mila tanda Luis Spota mexikaf felusik va inafo sokexo koe Acapulco lajukosmar. Traven dere zibur ise ruyer da kakeveyen olkik yoltkiraf gu Torsvan anton tir kosayik.

Esperanza López Mateos bak 1951 kser. Bata bifa va Traven nuvanolapar. Ba 13/09/1951 in va mexikaf vedeyot seotar. Bak mila tanda, taneaf otuk ke MT-Mitteilungen virda zo sanegar. Bata virda va in koton zo ektur, ise ganon is Joseph Wieder europaf kaatoesik zo sutelar. Yonton gu givara va saneg icde abdumimakseem ke Traven suterotik is lyumara va nisu icde inafa pilkoma, va jontik teliz vanfolatas va inafa amerikafa is dodelafa xanta sanegar. Kali 1960 di jijar.

Bak 1953, Traven va Rosa Elena Luján kalespanavasa va nios ta elpat vey Exura ke yon rumkanik kakever. Ina vanpir inaf suteptik isu kaatoesik isu remsutesik va inyon grabom men kalespanavayan. Va in bal koyarapa koe Europa diretandon dositar azen bak 1957 sin va sint yerumad. Kiewatca wan slar ise nover da tolonga va monapa koe kelu urlicker.

Traven va suterotafa redura bak bana rekola mea nudulaper. Germanavafa sutera al tuwavgawer nume va abic englavaf berpotam sutelar. Va tuwadayan piskuks va intyon berpot dere sanegar, konakviele dimsuteteson va kota vuestexa rolevjoasa va kasafa germanafa xanta. Inafa benelafa tegira re tir ta elpatopa : konak grabom wali 1954 is 1961 zo zaled. Hal Croves va lo nios sugdar ise va furendera suzdar.

Bak 1960 Aslan Norval berpot zo sanegar, i taneaf berpot piskuyun mali tolsanda. Malyopasik va in karolajad. Traven va mekar di suter. Beka inafa gildetca isu witca bupilkawed, noon wan seltur ise va wenyaxe nobar ise vanmiae nik blir.

Ba 04/03/1969 va bafela kridjover lize espur da inaf yolt tir Traven Torsvan Croves ise tir amerikaf wideyik kobliyis ba 03/05/1890 koe Chicago.

Ba 26/03/1969 koe Mexico mulufter. Inaf guboyeem koe Chiapas gola zo tcastar.

Pilkomacka ke B- Traven[betara | va krent betá]

Lonoeltafa is ekemapafa blirizvafa kogrupara, tulon ke Rolf Recknagel is Wyatt Will is Jan-Christoph Hauschild, noved da va exulera is jonkafa pilkoma ke suterotik re grupecket.

In ba 23/02/1882 koe Schwiebus koe Germana ( re Świebodzin koe taltefa Polska ) yolton gu Hermann Albert Otto Max Feige co kobliyir.

Faveyena pilkoma : Ret Marut, Arnolds, Barker, Hal Croves, Traven Torsvan, Traven Torsvan Croves, Artum, Fred Maruth, Rex Marut, Richard Maurhut, Albert Otto Max Wienecke, Otto Feige, Adolf Rudolph Feige, Kraus, Martínez, Fred Gaudet, Lainger, Götz Ohly, Anton Räderscheidt, Robert Bek-Gran, Hugo Kronthal, Wilhelm Schneider, Heinz Otto Becker… B.Traven.

Sanegaks[betara | va krent betá]

Grabom is sanegaks ke B- Traven

Berpot

  • 1925 Die Baumwollpflücker. In: Vorwärts. 21. Juni–16. Juli.
  • 1926 Der Wobbly. Erstes Buch Die Baumwollpflücker. Buchmeister-Verlag, Berlin/Leipzig
  • 1926 Das Totenschiff: Geschichte eines amerikanischen Seemanns. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1927 Der Schatz der Sierra Madre. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1927 Die Brücke im Dschungel. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1928 Der Busch. Erzählband
  • 1928 Land des Frühlings. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1928 Der Busch. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1929 Die Brücke im Dschungel. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • 1929 Die weiße Rose. Büchergilde Gutenberg, Berlin
  • Caoba-Zyklus ( Doca ke sladua ) :
    • 1931 Der Karren. Büchergilde Gutenberg, Berlin
    • 1931 Regierung. Büchergilde Gutenberg, Berlin
    • 1933 Der Marsch ins Reich der Caoba. Ein Kriegsmarsch. Büchergilde Gutenberg, Zürich/Wien/Prag.
    • 1936 Die Troza. Büchergilde Gutenberg, Zürich/Prag.
    • 1936 Die Rebellion der Gehenkten. Büchergilde Gutenberg, Zürich/Prag - Exura ke yon rumkanik
    • 1940 Ein General kommt aus dem Dschungel. Allert de Lange, Amsterdam
  • 1936 Sonnen-Schöpfung / Indianische Legende. Büchergilde Gutenberg
  • 1950 (en) The Healer (de: Macario). Büchergilde Gutenberg, Zürich
  • 1954 Der Banditendoktor
  • 1956 (es) Canasta de Cuentos Mexicanos. (de : Canasta)
  • 1958 Der dritte Gast und andere Erzählungen. Volk und Welt, Berlin
  • 1960 Aslan Norval. Verlag Kurt Desch, München/Wien/Basel
  • 1961 (en) Stories by the Man Nobody Knows: Nine Tales by B. Traven

Dere rupec

Mexikaf suteroteem

Stragela[betara | va krent betá]

  • (en) Baumann Michael Leopold, B. Traven, An Introduction, Albuquerque, University of New Mexico Press, 1976.
  • (en) Baumann Michael Leopold, Mr. Traven, I Presume ?, Bloomington, Indiana University Press, 1997.
  • (de) Beck Johannes, Bergmann Klaus, Boehncke Heiner, Das B. Traven-Buch, Reinbek, Rowohlt Taschenbuch Verlag, 1976.
  • (de) Dammann Günter, B. Travens Erzählwerk in der Konstellation von Sprachen und Kulturen, Würzburg, Königshausen & Neumann, 2005.
  • (de) Guthke Karl Siegfried, B. Traven : Biographie eines Rätsels, Frankfurt, Büchergilde Gutenberg, 1987.
  • (de) Hauschild Jan-Christoph, B. Traven - Die unbekannten Jahre, Voldemeer, Zürich / Springer, Wien/ New York ,2012
  • (de) Heinz Ludwig Arnold, B. Traven, München, Text und Kritik, 1989.
  • (en) Jenkins Philip, Schürer Ernst, B. Traven, Life and Work, University Park, Pennsylvania State University Press, 1987.
  • (fr) Raskin Jonah, À la recherche de B. Traven, Arles, Les Fondeurs de briques, 2007.
  • (de) Recknagel Rolf, B. Traven. Beiträge zur Biografie, Leipzig, Reclam, 1966/1982.
  • (fr) Recknagel Rolf, Insaisissable. Les aventures de B. Traven, alias Ret Marut, Montreuil, L ’Insomniaque, 2008.
  • (en) Stone Judy, The Mystery of B. Traven, Los Altos, William Kaufmann, 1977.
  • (en) Treverton Edward N., B. Traven : A Bibliography, Lanham, Scarecrow Press, 1999.
  • (en) Wyatt Will, The Man Who Was B. Traven, London, Cape, 1980

Vuestexa[betara | va krent betá]

B- Traven

B- Traven

 Koblira  23/02/1882,
 Schwiebus, refa Polska
 Awalkera  26/03/1969,
 Mexico, Mexika
 Vedeyot  Germana az Mexika
 Ava  Germanava
 Suterind  Berpot
  Suterot 
Berpot :

Berpot

  • Das Totenschiff (1926)
  • Der Schatz der Sierra Madre (1927)
  • Die Rebellion der GehenktenExura ke yon rumkanik (1936)
  • Ein General kommt aus dem Dschungel (1940)
  Tuveli icde Suteroteem 
  Tuveli icde Arotieva 
Die Ziegelbrenner arotievafa virda gadena is sutelana gan Ret Marut koe Germana